Torghatten Nord, Bygg nr. 80 og 81 ved Myklebust Verft, NSD120CFb "Røst" og "Moskenes"

Skal bli svært interessant å se hvordan denne kontrakten utvikler seg. TH la inn et anbud langt under sine konkurrenter (halve prisen av Fjord 1) og kriteriene i kontrakten er krevende.
Disse fergene ender nok etterhvert opp som batteriferger. Det er stadig skiftende trender innen fergefremdrift i Norge. For noen år siden var det LNG som var det store. Nå er mange LNG motorer tatt ut og erstattet med biodiesel-motorer og batterier. En tilsvarende utvikling vil nok skje for hydrogenferger. Batteriteknologi vil gjøre løsningen utdatert før den blir moden. Norled har slitt litt med å få på plass batteribytte-løsningen sin for hurtigbåter. Men de får det nok til, og da er det klart for en oppgradering til ferger. Det store dekket mellom broene på "Moskenes" og "Røst" vil forsåvidt egne seg godt for montering av Shiftr karuseller. Men det bedrer neppe sjøegenskapene vesentlig. Så kortsiktig vil det være bedre å oppgradere "Barøy" og "Lødingen" til minst samme standard som halvsøstrene "Værøy" og "Landegode", mhp hastighet og sjøegenskaper. Så kan "Moskenes" og "Røst" få litt batterier, og gå sammen med "Hinnøy" på Bognes-Lødingen.

 
Last edited:
Disse fergene ender nok etterhvert opp som batteriferger. Det er stadig skiftende trender innen fergefremdrift i Norge. For noen år siden var det LNG som var det store. Nå er mange LNG motorer tatt ut og erstattet med biodiesel-motorer og batterier. En tilsvarende utvikling vil nok skje for hydrogenferger. Batteriteknologi vil gjøre løsningen utdatert før den blir moden. Norled har slitt litt med å få på plass batteribytte-løsningen sin for hurtigbåter. Men de får det nok til, og da er det klart for en oppgradering til ferger. Det store dekket mellom broene på "Moskenes" og "Røst" vil forsåvidt egne seg godt for montering av Shiftr karuseller. Men det bedrer neppe sjøegenskapene vesentlig. Så kortsiktig vil det være bedre å oppgradere "Barøy" og "Lødingen" til minst samme standard som halvsøstrene "Værøy" og "Landegode", mhp hastighet og sjøegenskaper. Så kan "Moskenes" og "Røst" få litt batterier, og gå sammen med "Hinnøy" på Bognes-Lødingen.

Ja det er visst kun stabilisatorer installert i ene fartsretningen for å spare byggekostnader så hele pendelfergekonseptet synes bortkastet da fergene uansett må snu for hver avgang om stabilisatorene skal benyttes. Som de må selv på en godværsdag over Vestfjorden. Og da sitter de igjen med kun negative sjøegenskaper etter å ha konstruert et fartøy som er spissformet i begge endene.

Tyder dessverre allerede på at det er gjort en kjempetabbe designmessig.
 
Tyder dessverre allerede på at det er gjort en kjempetabbe designmessig.
Ja, men det er vel bare hydrogenutstyret som blir overflødig. Hvis de etterhvert utruster båtene som "halvsøster" Hinnøy, så blir det helt greie innaskjærs ferger. Så får de heller få Incat til å bygge el-ferger for Bodø-Moskenes-Værøy-Røst. De er jo straks ferdig med denne.
1766506429088.png

1766506361900.png
 
Last edited:
Ja, men det er vel bare hydrogenutstyret som blir overflødig. Hvis de etterhvert utruster båtene som "halvsøster" Hinnøy, så blir det helt greie innaskjærs ferger. Så får de heller få Incat til å bygge el-ferger for Bodø-Moskenes-Værøy-Røst. De er jo straks ferdig med denne.
View attachment 18890

View attachment 18889
Ja det kan jo tenkes men blir vel neppe så populære fartøyer bland navigatørene med to separate broer liggende i hver ende av fartøyet å forholde seg til.
Dobbel feilfrekvens på alt utstyr som kan svikte, store ekstra unødige arealer som må oppvarmes ift .f.eks. broløsningen på Hinnøy osv. osv.

Tide får vise hvordan dette går for Torghatten. Første skrog skal vel være klart fra Tyrkia i mars så om alt går bra på Myklebust får man kanskje se første fartøy i drift helt i slutten av 2026.
 
Ja det kan jo tenkes men blir vel neppe så populære fartøyer bland navigatørene med to separate broer liggende i hver ende av fartøyet å forholde seg til.
Nedover i Europa er flere ferger utformet slik, til og med ombygde til batteridrift. De skal jo lade, evt. bytte, batterier så navigatørene rekker en liten spasertur.
 
Last edited:
Dobbel feilfrekvens på alt utstyr som kan svikte, store ekstra unødige arealer som må oppvarmes ift .f.eks. broløsningen på Hinnøy osv. osv.

Nei, heller motsatt - om noko kritisk utstyr skulle svikte så har man backup i andre enden. Og ei ekstra bro har vel et relativt lite areal i forhold til all innredning
 
Nei, heller motsatt - om noko kritisk utstyr skulle svikte så har man backup i andre enden.
Nå er det vel noe backup på ferger med én bro også, men for eksempel ved brann kan det jo være en stor fordel å ha to. To maskinrom og to batterirom er det vel allerede. To thrustere er det også, men med én thruster ute av drift blir de litt hjelpeløse. Så de kunne godt hatt fire, slik som "Bergensfjord" og "Tycho Brahe" med respektive søsterskip.
 
Last edited:
Joa, det er det nok - men var ikkje det som var poenget som var at det ikkje var "negativt" med to broer
 
Dette blir et vanvittig pengesluk. Forsinkelser gjør at batteriløsninger blir enda bedre i forhold.
 
hei

det interessante er jo innholdet i kontrakten med byggeverftet. Om ein har såpass store dagsbøtesatser ved forsinket leveranse, burde ein jo forsikre seg om at byggeverftet leverer i tide.
 
Gjetter at verden ville fortsette å eksistere om de hadde gått for mer tradisjonell teknologi og heller brukt tid og skattepengene våre på å lage ferger som er i stand til å gå over i litt vær og kanskje til og med holde ruten.
 
  • Like
Reactions: Jan
hei

det interessante er jo innholdet i kontrakten med byggeverftet. Om ein har såpass store dagsbøtesatser ved forsinket leveranse, burde ein jo forsikre seg om at byggeverftet leverer i tide.
Denne kontrakten inneholder også en rederileveranse, hydrogendelen. Man vet jo ikke hvor stor årsak denne har til forsinkelsen.

Uansett, disse båtene blir ikke å se i trafikk i 2026. Det kan man nok slå fast ut ifra de tidspunktene som er oppgitte for ankomst Myklebust.
 
Denne kontrakten inneholder også en rederileveranse, hydrogendelen. Man vet jo ikke hvor stor årsak denne har til forsinkelsen.
Hydrogendelen har trolig hatt liten betydning så langt, men verftet kommer selvsagt til å skylde på den delen for å unngå dagbøter. Dette er sunnmøringer. De klarer seg nok.

Skroget til MF Hydra kom til Norge i januar 2021. Over to år senere, i mars 2023 var den i drift med hydrogen. I mellomtiden var den i drift uten hydrogen i noen måneder. Det kan vel også bli nødvendig å gjøre for Torghatten, altså å gå i drift med biodiesel. Så spørs det om Green H, som skal levere hydrogen, tåler forsinkelsen, uten å gå konkurs. Dette selskapet har blant andre mange kraftselskaper som eiere, og har stort sett bare offentlig støtte som inntekter før de får levert hydrogen.
 
Hydrogendelen har trolig hatt liten betydning så langt, men verftet kommer selvsagt til å skylde på den delen for å unngå dagbøter. Dette er sunnmøringer. De klarer seg nok.
 
Hydrogendelen har trolig hatt liten betydning så langt, men verftet kommer selvsagt til å skylde på den delen for å unngå dagbøter. Dette er sunnmøringer. De klarer seg nok.

Skroget til MF Hydra kom til Norge i januar 2021. Over to år senere, i mars 2023 var den i drift med hydrogen. I mellomtiden var den i drift uten hydrogen i noen måneder. Det kan vel også bli nødvendig å gjøre for Torghatten, altså å gå i drift med biodiesel. Så spørs det om Green H, som skal levere hydrogen, tåler forsinkelsen, uten å gå konkurs. Dette selskapet har blant andre mange kraftselskaper som eiere, og har stort sett bare offentlig støtte som inntekter før de får levert hydrogen.
I anbudet som var lagt ut var det tillatt med forholdet 15/85 biodiesel/hydrogen.

Om dette gjelder inkludert ekstramateriellet som skal benyttes sommerstid så er man vel allerede ute å kjøre da det er de gamle fartøyene som ombygges til biodiesel som må stå for største delen av ruteproduksjonen på sommerruta. Hydrogenbåtene har lavere ruteproduksjonskapasitet på grunn av daglig bunkring ettersom man valgte hydrogen i gassform og ikke i væskeform til prosjektet. Noe som medfører særdeles lav bunkerskapasitet.

Bare en brøkdel av "Hydra"'s kapasitet som kan kjøre flere uker mellom hver bunkring.
 
Bare en brøkdel av "Hydra"'s kapasitet som kan kjøre flere uker mellom hver bunkring.
Jeg tror Torghatten var bekymret for "skvulping" ved stor bølgehøyde, med flytende hydrogen. Merkelig nok går "Hydra" i en stille fjord, så det har ikke blitt testet. Nytteverdien av Hydra-prosjektet klarer ikke jeg å se, men noen gjør vel det.

Jeg antar at Torghatten har vurdert den korte liggetiden om sommeren som tilstrekkelig for hydrogenbunkring. Nå får vi jo se om det blir lokal hydrogen å fylle, eller om de også må kjøre den fra Tyskland. Det er vel en mulighet å levere flytende hydrogen fra tankbil via en fordamper/kompressor-stasjon. Eventuelt ha en slik stasjon ombord, og ta med en tankbil med flytende hydrogen på en rundtur.
 
Jeg tror Torghatten var bekymret for "skvulping" ved stor bølgehøyde, med flytende hydrogen. Merkelig nok går "Hydra" i en stille fjord, så det har ikke blitt testet. Nytteverdien av Hydra-prosjektet klarer ikke jeg å se, men noen gjør vel det.

Jeg antar at Torghatten har vurdert den korte liggetiden om sommeren som tilstrekkelig for hydrogenbunkring. Nå får vi jo se om det blir lokal hydrogen å fylle, eller om de også må kjøre den fra Tyskland. Det er vel en mulighet å levere flytende hydrogen fra tankbil via en fordamper/kompressor-stasjon. Eventuelt ha en slik stasjon ombord, og ta med en tankbil med flytende hydrogen på en rundtur.
Hvor har du opplysninger om at det skal benyttes flytende hydrogen?
 
I anbudet som var lagt ut var det tillatt med forholdet 15/85 biodiesel/hydrogen.

Om dette gjelder inkludert ekstramateriellet som skal benyttes sommerstid så er man vel allerede ute å kjøre da det er de gamle fartøyene som ombygges til biodiesel som må stå for største delen av ruteproduksjonen på sommerruta. Hydrogenbåtene har lavere ruteproduksjonskapasitet på grunn av daglig bunkring ettersom man valgte hydrogen i gassform og ikke i væskeform til prosjektet. Noe som medfører særdeles lav bunkerskapasitet.

Bare en brøkdel av "Hydra"'s kapasitet som kan kjøre flere uker mellom hver bunkring.
Det inkluderer ikke «ekstramateriell»
 
Hvor har du opplysninger om at det skal benyttes flytende hydrogen?
Det jeg mener er at hvis hydrogenfabrikken ikke blir operativ, så kan det leveres flytende hydrogen fra tankbil som en nødløsning. Da med fordamping og komprimering slik at båtene får levert trykksatt hydrogen.
 
Back
Top