Kjøp og Salg av Fiskefartøy

"Brattskjær" ved Fiskerstrand Verft i kveld, er solgt og blir til "Orfjord"
Orfjord.jpg

Foto: © Oddgeir Refvik
 
M/S MORTEN EINAR I SOLD AND DELIVERED
nyhed-o-27725-1-29119.jpg

Yesterday, on Wednesday, 11th July 2018, Atlantic Shipping, as brokers, delivered the pelagic trawler/ purse seiner M/V “Morten Einar I" to her new owners.

The vessel is 67.5 x 11.50 m and was built in 1985 at Sigbjørn Iversen Mek. Verksted in Flekkfjord, Norway.

The vessel has been sold to Norwegian buyer.

Atlantic Shipping A/S would like to congratulate the new owners with the acquisition of M/V Morten Einar I and thank all involved parties for good cooperation during the sales and delivery process.

Kilde: Atlantic Shipping
 
Noken som veit kven som har kjøpte "Morten Einar"?

"Morten Einar" er opprinneleg "Harjan", her et utsnitt av GA-plan med alternativ baug
Harjan.png

Profiltegning: Fiskerstrand & Eldøy
 
var den bygget med den stevn fra ny. er der ikke en film på youtube fra da den blev søsat
Dette var en tidlig utgave av X-bow, utviklet av av Skipsteknisk Laboratorium i København for Fiskeriteknologisk forskningsinstitutt. (FFTI) tidlig på 80 tallet. Dersom du søker opp "Kystfangst" på nettet finner du første baugen som ble montert. Harjan ble konstruert med tanke på å spare mest mulig drivstoff, derav denne baugen, og stor saktegående propell. Ryktene skal ha det til at reder syntes baugen ble så stygg at de skar den av og den ble sjøsatt med dagens baug. Du kan lese mer om dette her: https://www.google.com/url?sa=i&rct...aw2gUFHONhhN5ftNLEMefjWK&ust=1531596658824906
 
MS "Harjan" ny ombygging.
Hoveddimensjoner.
Lengde over alt 52,65 M
Perpendikulærlengde
Bredde på spant 11,50M
Dybde i riss til hoveddekk 5,50 M
Dybde i riss til shelterdekk 8,00 M
Lastet dypgang 6,50 M

Kapasiteter
RSW tanker lasterom 8500 Hl.
Fryserom 230 m3 Ca 170 - 175 tonn frossen lodde eller sild.
Brennolje
Fersk vann
Lugarerinnredning 8 stk. en manns lugarer og 4 stk. to manns lugarer, totalt 16 mann.
Maskineri.
Hovedmotor Deutz 2750 BHK, Gear og propell Liaaen ACG 600 med propell 4 m. diameter.
Fart prøvetur 15,5 knop.

Rederiet.
Snurperen ”Harjan” var eid av Harald og Jan Andreas Johansen fra Ålesund. Da den ombygde hvalbåten havarerte på Skjervøyskjæret den 13. mars 1984 så var det et stort problem som måtte løses for videre drift for rederiet. Vi på tegnekontoret i Fiskerstrand og Eldøy som hadde jobbet nært sammen med Jan Andreas med ombygginger og kjente både Jan Andreas og fartøyet godt, vi så på dette havariet som et stort tap. Sjøforklaring ble satt i Tromsø og hele besetningen stoppet der i noen dager til dette var gjennomført. Vi på kontoret tenkte mye og diskuterte hva som nå ville skje med å skaffe et annet fartøy i tiden framover.
Løsningen kom etter ei uke. En dag smalt døra til kontoret opp og ”han store bas Jan Andreas” ropte ut over kontoret: ”Er det noen som tegner nye båter her”?
Alle regnet med at det var en nedbrutt og lei Jan Andreas vi fikk på besøk, men der kom han direkte fra Vigra og flyet og var ivrig på å komme i gang med ny båt. Det ble ei ekstra pause med en nytrukket kaffe på konferanserommet hvor vi fikk alle detaljer om havariet. Så kom praten i gang om framtida og hva vi skulle jobbe med som nytt prosjekt og ny snurper kombinert tråler. Det siste nybygget snurper vi hadde laget var ”Uksnøy” i 1976 og mye var skjedd med fiskeriet siden den gang. Det var i de dagene mye snakk om at fangsten måtte gå til bedre anvendelse, konsum. På ”Uksnøy” var alle tankene arrangert for RSW kjøling av fangst, men nå var det mer snakk om også frysing av fangst.
Jan Andreas var veldig stemt for at det måtte gjennomføres på et nybygg, men en ny båt kunne heller ikke bli for stor. Fra tidligere hadde Jan Andreas og vi nær kontakt med FTFI og de som var knyttet til fiskeriforskningen i Trondheim. Det ble mange møter og diskusjoner med dem og til slutt ble dimensjonene og bestemmelse om et nybygg tatt.
Det var også mange nye tanker om linjer og spesielle baugkonstruksjoner som kom fram i møter med FTFI. Det vi hadde gjennomført med hensyn til stor propell med lav omdreining var en selvsagt konstruksjon som skulle være med. FTFI hadde en ide om en ny baugkonstruksjon som de ville teste ut og den ble prøvet i modelltanken. Da tegninger og prøver i modelltanken var utført så ble navnet på konstruksjonen ”Fiaskobaugen”. Den kom aldri lenger enn til prøvestadiet i modelltanken.

Linjer for den nye fartøyet ble laget av FTFI i samarbeide med modelltanken. Generalarrangement og planer for selve byggingen ble tegnet og utført av Fiskerstrand og Eldøy.
Det var en selvfølge at vår erfaring med en ny saktegående propell var en av hovedsakene i det nye prosjektet. I tillegg til dette hadde vi kommet fram til en viktig sak til. En snurper leiter i store deler av driften etter stimer med sild og makrell. Makrellen er veldig var for støy og med den støysvake propellen var det også viktig å dempe annen støy i fartøyet. Vi fant da ut at det å lagre hovedmotoren og annet stort maskineri opp på elastiske gummi klosser ville senke fartøyets totale utstråling av støy betraktlig. Hovedmotoren ble lagret på et solid fundament, men på harde gummitype elastiske klosser. Dette sammen med propellsystemet ble en ny trend i byggingen av nye trålere og andre fiskefartøy. Ikke bare på slike fartøy, men også seismic og nye ferjer ble dette viktig.
Da prosjektet var ferdig utviklet og pris ble hentet inn fra forskjellige verft så var det Sigbjørn Iversen i Flekkefjord som hadde den gunstigste prisen og kontrakt med dette verftet ble skrevet for levering høsten 1985. Prisen var ca. 30 millioner kroner for den nye snurperen.
Da skulle den også ha 2 stk vertikale platefrysere for blokk av sild og makrell på 16 tonn/ 24 timer. I tillegg en horisontal platefryser for sild frosset i konsumpakninger 7-8 tonn/24 timer. Dette i tillegg til 5 stk. RSW tanker for kjøling og en RSW - tank som var ekstra isolert og kunne benyttes som fryserom med tempratur minus 25 grader. De øvrige tankene var beregnet for temperatur minus 1 til pluss 1 grad. Med dette arrangementet så var dette en snurper med konsumfangst som hovedformål.
Byggingen av den ny snurperen gikke etter planen og vi leverte alle tegninger for byggingen.
Da vi kom så langt at det nye skroget med sin spesille form i akterskipet skulle sjøsettes så ble det diskusjoner mellom verft og oss. Problemet var at med den store utfomingen for den store propellen så ville skroget ved sjøsettingen ikke få oppdrift før det var slutt på beddingen. Skroget ville da tippe akterover og kunne bli ødelagt. Det måtte mer oppdrift i akterskipet som kunne løfte skroget. Verftet ville montere store oppdriftstanker nede på kjølen mens vi mente dette var feil, tankene måtte monteres oppunder topp av propellbrønnen. Dette for at ikke oppdriften ved kjølen skulle tippe, krenge, skroget på vei ut. Dette ville ikke verftet høre på for tankene skulle ha hull og fylles med vann når de kom ut.
Dette var den første store fiskefartøyet som var bygget på mange år og fiskeriminister og NRK fjernsynet var til stede ved sjøsettingen sammen med mange andre innbydde gjester innen fiskeriet. Alle ventet spendt på sjøsettingen. Skroget gled fint ut og løftet seg fint av beddingen, men da farten sakket av så la hele skroget seg over på den ene siden i 45-50 grader og ble liggende der. På TV overføringen hørte vi Jan Andreas rope ”var det ikke det vi sa”. Og slik ble skroget liggende til tankene var fulle med vann og så rettet skroget seg opp igjen, men alt løst utstyr, platefrysere og mye mer som ikke var fastmontert var havnet i skutesida og ødelagt. Verkstedet hadde en del ekstra utgifter på denne sjøsettinga, og uhellet ble vist på dagsrevyen om kvelden.
Ferdig levert fartøy.
Det ble en fin båt som ruvet godt på sjøen og mange kom og beundret det staslige nybygget til Jan Andreas da den klappet til kai her i Ålesund. Det store ved nybygget var det støysvake skroget som av den grunn fisket meget godt. Jan Andreas kunne gå med stor fart på leiting etter makrell uten å skremme stimen. Dette var en stor fordel som ingen hadde tenkt så mye på, andre snurpere måtte være forsiktige i leitefasen. For besetningen var det også nye tider ei messe og lugarer hvor du nesten ikke hørte at hovedmotoren var i gang. Dette var en båt som viste alle noe om framtida både om fiskeri, brennoljeøkonomi, og komfort for besetningen. Det var en meget god reklame for firma vårt.
Fiskeriet forandret seg og konsum leveranser slik det var fra begynnelsen var ikke nok for god drift og tråling etter kolmule ble også en viktig sak for ”Harjan”. Slik fartøyet var så kunne det drives med tråling etter kålmule, men fartøyet var ikke stort nok for den driften og spesielt ikke på de farvanna dette fiskeriet foregikk. Jan Andreas var nå i tvil om hva som måtte gjøres. En forlengelse av fartøyet var under utvikling.
Fartøyet ble i 1990 forlenget med 14,85 meter i midtskipet og det ble 3 stk. nye RSW tanker i forlengelsen på ca 650 m3. I denne forlengelsen ble også sentertanken ekstra isolert for frysing. Den totale kapasiteten på RSW lastetanker ble da ca 1550 m3.
Fiskeriet forandret seg og og etter forlengelsen og omlegging til mer kolmule og tråling så var det også økonomiske problem for enkelte rederi. Sparebanken Møre som finansierte ombyggingen av fartøyet for Jan Andreas fant ut at her måtte mer egnkapital inn og i januar 1992 tok ”Artus” rederiet ved brødrene Magne, Per, og Kåre over som eiere av fartøyet. Banken tok fra Jan Andreas fartøyet og konsesjon. Bare konsesjonen representerte store verdier som banken ikke tok hensyn til. Brødrene Sævik i Artusrederiet hadde en samarbeidsavtale med Jan Andreas og han fortsatte som bas i denne tiden. Fartøyet skiftet navn til ”Artus”.
Dette at Sparebanken Møre tok Fartøyet og konsesjonen fra Jan Andreas blir i ettertid sett på som en overilet handling og dårlig behandling av Jan Andreas. Jan Andreas drev ”Artus” som bas i mange år etterpå helt til han gikk av som pensjonist. I mellomtiden hadde den nye ”Harjan” skiftet eier en gang til og ble kjøpt av et rederi i Austevoll.

KILDE http://db.ikamr.no/Maritim-Naering/Kverndokk-og-Eldoey-AS2/MS-Harjan-ny-ombygging
 
Er Ola Olsen som har kjøpt "Morten Einar", skal ha den til erstatning for "Steinsund" visstnok
 
Teige-brør skil lag

Herøy-brørne Knut og Sigurd Teige overtek eineansvaret for kvar sin fiskebåt når dei no skil lag.

Knut Teige overtek nye Teigenes, medan Sigurd Teige overtek Sjøbris, som er gamle Teigenes.

Dette er klart etter at dei to brørne har delt felles selskap mellom seg.

I tillegg til dei to fiskefartøya, har brørne vorte samde om at Sigurd Teige overtek fullt eigarskap av Westing-eigedomen på Eggesbønes.

Les meir på sidene til Nett.no (Krever innlogging)
 
Dette var en tidlig utgave av X-bow, utviklet av av Skipsteknisk Laboratorium i København for Fiskeriteknologisk forskningsinstitutt. (FFTI) tidlig på 80 tallet. Dersom du søker opp "Kystfangst" på nettet finner du første baugen som ble montert. Harjan ble konstruert med tanke på å spare mest mulig drivstoff, derav denne baugen, og stor saktegående propell. Ryktene skal ha det til at reder syntes baugen ble så stygg at de skar den av og den ble sjøsatt med dagens baug. Du kan lese mer om dette her: https://www.google.com/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&ved=2ahUKEwiXs4q16JzcAhVC3SwKHTK0CEQQjRx6BAgBEAQ&url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/122064/fg_1984_14-15.pdf?sequence=13&isAllowed=y&psig=AOvVaw2gUFHONhhN5ftNLEMefjWK&ust=1531596658824906

Forskning ble viss mislykket etter de fant ut https://www.kystmagasinet.no/nyheter/forsket-i-31-ar-med-propellen-feil-vei/
 
"Straumbas II" kanskje bedre kjent som gamle "Straumberg" bygget 1979. Har skiftet navn til "Bon Voyage" og er Belize reg. Ligger ved Westcon Yard, Ølensvåg.
 
Back
Top